Mikrospar er en genial måte å fylle opp sparekontoen på, men visste du at det også er mulig å bruke mikrospar til å støtte en veldedig organisasjon? I bunn og grunn fungerer det på nøyaktig samme måte som vanlig mikrospar, men pengene du "sparer" blir donert bort til en valgfri veldedig organisasjon istedenfor.
Personlig synes jeg dette er en kjekk måte å gi penger til veldedighet på. For eksempel kan man sette den til å runde opp til nærmeste tier hver gang man handler, noe som betyr at du gir bort 3 kroner om du kjøper noe for 67 kroner. Da blir totalt 70 kroner fjernet fra kortet ditt, hvor 67 går til butikken og 3 til den veldedige organisasjonen.
Man kan også velge å gi et fast beløp hver gang man benytter seg av kortet for å betale. Her kan man velge mellom 5, 10 eller 20 kroner hver gang man betaler, og da overføres automatisk den valgte summen til organisasjonen hver gang du betaler. Dersom du skal handle veldig mye en dag kan du også sette opp en dagsgrense som sørger for at du ikke ender opp med å gi flere hundre kroner samme dagen - med mindre man ønsker det da selvfølgelig.
Hos Nordea er det per dags dato fire forskjellige organisasjoner man kan mikrodonere til: Redd Barna, UNICEF, Norske Kvinners Sanitetsforening og Oslo domkirke – Åpen kirke. Her har man altså litt forskjellig, med blant annet store, kjente organisasjoner som Unicef og Redd Barna. Her finner altså de fleste noe som passer å gi penger til, og dette er også organisasjoner som er flinke til å bruke pengene på det som trengs, og ikke administrative utgifter.
torsdag 31. januar 2013
onsdag 30. januar 2013
Dette må du være obs på når du bruker mikrospar
På denne bloggen har jeg tidligere vært veldig positiv til mikrospar, og er det fortsatt, men det er likevel noen få ting man bør ha i bakhodet når man bruker denne tjenesten.
Først og fremst, det føles ikke som pengene forsvinner fra kontoen, men de gjør jo faktisk det. Ofte fortere enn man skulle trodd. Dette er jo greit helt til man plutselig ikke har råd til å kjøpe mat på butikken fordi man har overført altfor mye med mikrospar den måneden.
Nordea tilbyr jo mikrospar, og denne kan settes til å overføre pengene til en høyrentes parekonto. Det er jo supert, men det som er problemet er at det er høye gebyrer om man tar ut penger derfra mer enn 12 ganger per år. Det betyr at du kun kan ta ut penger derfra én gang i måneden uten å måtte betale denne avgifter. Derfor er det veldig dumt å bruke mikrospar hvis man egentlig ikke har råd, da det faktisk fort kan bli dyrt å overføre tilbake til forbrukskontoen. For folk flest er ikke dette et problem, men det er likevel verdt å være obs på!
Når du har disse tingene i bakhodet kan man begynne å bruke mikrospar på en fornuftig og god måte. Da skal du se at sparekontoen fyller seg opp i passe hastighet, og i løpet av noen få år vil man trolig ha råd til en god ferie eller hva man skulle ønske seg.
Først og fremst, det føles ikke som pengene forsvinner fra kontoen, men de gjør jo faktisk det. Ofte fortere enn man skulle trodd. Dette er jo greit helt til man plutselig ikke har råd til å kjøpe mat på butikken fordi man har overført altfor mye med mikrospar den måneden.
Nordea tilbyr jo mikrospar, og denne kan settes til å overføre pengene til en høyrentes parekonto. Det er jo supert, men det som er problemet er at det er høye gebyrer om man tar ut penger derfra mer enn 12 ganger per år. Det betyr at du kun kan ta ut penger derfra én gang i måneden uten å måtte betale denne avgifter. Derfor er det veldig dumt å bruke mikrospar hvis man egentlig ikke har råd, da det faktisk fort kan bli dyrt å overføre tilbake til forbrukskontoen. For folk flest er ikke dette et problem, men det er likevel verdt å være obs på!
Når du har disse tingene i bakhodet kan man begynne å bruke mikrospar på en fornuftig og god måte. Da skal du se at sparekontoen fyller seg opp i passe hastighet, og i løpet av noen få år vil man trolig ha råd til en god ferie eller hva man skulle ønske seg.
tirsdag 29. januar 2013
Bruk mikrospar for å lage deg en bufferkonto
En bufferkonto er en type sparekonto hvor du kun skal bruke pengene til uforutsette utgifter. Det kan være alt fra om du må kjøpe ny vaskemaskin når den gamle tar kvelden, må til veterinæren med katten din eller må bytte ut radiatoren på bilen. Hvis man ikke har en bufferkonto kan man nemlig havne i en skikkelig økonomisk knipe i disse tilfellene, og i verste fall kan det hende man må ta opp et forbrukslån for å komme seg gjennom knipa. Ofte er det ikke noe problem å ta opp små forbrukslån, men det er jo klart at det er mer lønnsomt å heller ha pengene på konto selv enn å låne dem!
Noen liker å ha en bufferkonto med saldo tilsvarende én månedslønn, mens andre har så mye som to eller tre månedlønner. Hvor mye du ønsker å ha der får du bestemme helt selv, poenget er bare at man skal klare å betale alle uforutsette utgifter uten å måtte ta opp lån eller bruke kredittkort.
Å fylle opp en bufferkonto med så mye som to-tre ganger månedslønn kan være skikkelig vanskelig for mange, da det faktisk er snakk om veldig mye penger. Det er ikke alle som har råd til å gjøre dette med det samme, og det er her mikrosparing kommer inn i bildet. Mikrosparing lar deg lage bufferkontoen på noen få minutter og begynne å spare til den allerede nesten gangen du bruker kortet ditt til å betale noe.
Med mikrospar overfører du penger til kontoen din hele tiden, og det er såpass små summer at folk flest heller ikke legger merke til at de forsvinner fra kontoen. Dette blir da en vinn-vinn-situasjon, da du ikke merker at pengene forsvinner fra konto, men likevel kan bygge opp en solid bufferkonto som kan redde skinnet ditt når huset plutselig får vannlekkasjer!
Den geniale fordelen med å bruke mikrospar for å fylle bufferkontoen er ved at man alltid sparer på den helt til den er "full". Det betyr at hvis du bruker mikrospar i én måned så vil du allerede da har spart opp en grei slant som kan brukes ved neste nødstilfelle. For selv om du bare har spart opp 2 000kr og trenger 5 000 til radiatoren er det fortsatt 2 000kr du ikke ville hatt om du ikke hadde begynt sparingen. Derfor er det viktig å komme i gang med sparingen så raskt som mulig, og prøve å fylle den opp etter beste evne.
Noen liker å ha en bufferkonto med saldo tilsvarende én månedslønn, mens andre har så mye som to eller tre månedlønner. Hvor mye du ønsker å ha der får du bestemme helt selv, poenget er bare at man skal klare å betale alle uforutsette utgifter uten å måtte ta opp lån eller bruke kredittkort.
Å fylle opp en bufferkonto med så mye som to-tre ganger månedslønn kan være skikkelig vanskelig for mange, da det faktisk er snakk om veldig mye penger. Det er ikke alle som har råd til å gjøre dette med det samme, og det er her mikrosparing kommer inn i bildet. Mikrosparing lar deg lage bufferkontoen på noen få minutter og begynne å spare til den allerede nesten gangen du bruker kortet ditt til å betale noe.
Med mikrospar overfører du penger til kontoen din hele tiden, og det er såpass små summer at folk flest heller ikke legger merke til at de forsvinner fra kontoen. Dette blir da en vinn-vinn-situasjon, da du ikke merker at pengene forsvinner fra konto, men likevel kan bygge opp en solid bufferkonto som kan redde skinnet ditt når huset plutselig får vannlekkasjer!
Den geniale fordelen med å bruke mikrospar for å fylle bufferkontoen er ved at man alltid sparer på den helt til den er "full". Det betyr at hvis du bruker mikrospar i én måned så vil du allerede da har spart opp en grei slant som kan brukes ved neste nødstilfelle. For selv om du bare har spart opp 2 000kr og trenger 5 000 til radiatoren er det fortsatt 2 000kr du ikke ville hatt om du ikke hadde begynt sparingen. Derfor er det viktig å komme i gang med sparingen så raskt som mulig, og prøve å fylle den opp etter beste evne.
mandag 28. januar 2013
Disse bankene tilbyr mikrospar
Mikrospar er blitt veldig populært blant folket, men bankene henger dessverre et stykke bak der. Per dags dato (28.01.2013) er det kun Nordea som tilbyr mikrospar her i Norge, og den eneste måten å kunne bruke det er dermed ved å bytte bank over til Noreda.
DNB har tidligere uttalt at de ønsker å tilby mikrospar, så vi kan bare håpe at dette kommer i fremtiden. Når og hvis det kommer er det ingen andre enn banken selv som kan svare på, så det er bare å smøre seg med tålmodighet.
Sparebank 1 har uttalt at de ikke holder på med å utvikle en løsning for mikrospar, men at det er noe de kunne ønske å tilby i fremtiden.
Danske Bank (tidligere Fokus Bank) har ikke, så vidt jeg vet, verken uttalt seg eller har planer om å innføre mikrospar. Så vi kan bare håpe at de har hemmelige planer om å innføre det i fremtiden.
Les også: Slik kan du spare penger på dagligvarer.
DNB har tidligere uttalt at de ønsker å tilby mikrospar, så vi kan bare håpe at dette kommer i fremtiden. Når og hvis det kommer er det ingen andre enn banken selv som kan svare på, så det er bare å smøre seg med tålmodighet.
Sparebank 1 har uttalt at de ikke holder på med å utvikle en løsning for mikrospar, men at det er noe de kunne ønske å tilby i fremtiden.
Danske Bank (tidligere Fokus Bank) har ikke, så vidt jeg vet, verken uttalt seg eller har planer om å innføre mikrospar. Så vi kan bare håpe at de har hemmelige planer om å innføre det i fremtiden.
Les også: Slik kan du spare penger på dagligvarer.
Mikrospar eller vanlig sparing?
Det er mange som lurer på følgende: er det noe vits i å bruke mikrospar fremfor vanlig sparing? Vel, svaret er faktisk så enkelt som nei. Det spiller ingen rolle om du overfører 10 kroner 20 ganger i måneden eller 200kr en gang i måneden. Pengene er de samme, men det er to forskjellige måter å spare dem på. Derfor bør man enkelt nok velge den sparemetoden som passer deg og sparingen din best.
Fordeler med mikrospar
En av de aller beste fordelene med mikrospar ligger i at du kan spare uten å måtte aktivt gå inn for det. Om du skal overføre X kr til sparekontoen hver måned er dette mer vanskelig enn om hele prosessen går av seg selv. Så for folk som ofte bruker opp hele brukskontoen sin på tull, de som er for late til å sette av penger til å spare og en hel rekke andre folk er mikrospar en mye kjekkere måte å spare på enn vanlig sparing. Summen er den samme, men prosessen er enklere og går av seg selv.
Fordeler med vanlig sparing
For mange er det likevel også en del fordeler med vanlig sparing. Det vil si at man overfører enten en fast sum per måned, eller mindre summer oftere. Her får man selvfølgelig mye mer kontroll på hvor mye man overfører til sparekontoen sin, og det er dermed lettere å sette seg mål og jobbe mot dem. I tillegg er du selvfølgelig sikret mot at du sparer for mye, altså at du overfører mer til sparekontoen din enn du egentlig har råd til den måneden. Noen banker har nemlig store gebyrer om man overfører penger tilbake fra sparekontoen, og det er derfor mye bedre å unngå å overføre dem dit til å begynne med.
Fordeler med mikrospar
En av de aller beste fordelene med mikrospar ligger i at du kan spare uten å måtte aktivt gå inn for det. Om du skal overføre X kr til sparekontoen hver måned er dette mer vanskelig enn om hele prosessen går av seg selv. Så for folk som ofte bruker opp hele brukskontoen sin på tull, de som er for late til å sette av penger til å spare og en hel rekke andre folk er mikrospar en mye kjekkere måte å spare på enn vanlig sparing. Summen er den samme, men prosessen er enklere og går av seg selv.
Fordeler med vanlig sparing
For mange er det likevel også en del fordeler med vanlig sparing. Det vil si at man overfører enten en fast sum per måned, eller mindre summer oftere. Her får man selvfølgelig mye mer kontroll på hvor mye man overfører til sparekontoen sin, og det er dermed lettere å sette seg mål og jobbe mot dem. I tillegg er du selvfølgelig sikret mot at du sparer for mye, altså at du overfører mer til sparekontoen din enn du egentlig har råd til den måneden. Noen banker har nemlig store gebyrer om man overfører penger tilbake fra sparekontoen, og det er derfor mye bedre å unngå å overføre dem dit til å begynne med.
søndag 27. januar 2013
Hva er mikrosparing?
En av de nyeste sparetrendene heter noe så eksotisk som mikrospar, og er rett og slett en funksjon som lar deg overføre små beløp med penger til sparekontoen din hver gang du gjennomfører en transaksjon. Det betyr at hver gang du betaler med kortet i butikken, kjøper noe på internett eller tar ut penger fra minibanken så overføres et lite beløp til sparekontoen din.
Tanken bak det hele er at summene er så små at du ikke legger merke til at de blir vekk, og dermed kan spare mer uten å måtte forandre like mye på bruksmønsteret ditt. I teorien er det akkurat det samme som å legge kronestykkene du fikk til overs i sparegrisen, bare at det hele foregår digitalt i nettbanken din isteden.
Noen banker lar deg også velge om du vil spare en fast sum hver gang du handler eller om du vil runde av til nærmeste ti-, femti-, eller hundrelapp. Det betyr at dersom du velger tier og handler for 132 kroner vil den runde det opp til 140kr og dermed overføre 8 kr til sparekontoen din. Om du velger en fast sum, for eksempel 1kr, 5kr eller 20kr vil denne summen automatisk overføres til sparekontoen din hver gang du bruker kortet. Hvilken måte man ønsker kan man bestemme helt selv, men personlig er jeg en stor fan av den som runder opp til nærmeste femtilapp!
Tanken bak det hele er at summene er så små at du ikke legger merke til at de blir vekk, og dermed kan spare mer uten å måtte forandre like mye på bruksmønsteret ditt. I teorien er det akkurat det samme som å legge kronestykkene du fikk til overs i sparegrisen, bare at det hele foregår digitalt i nettbanken din isteden.
Noen banker lar deg også velge om du vil spare en fast sum hver gang du handler eller om du vil runde av til nærmeste ti-, femti-, eller hundrelapp. Det betyr at dersom du velger tier og handler for 132 kroner vil den runde det opp til 140kr og dermed overføre 8 kr til sparekontoen din. Om du velger en fast sum, for eksempel 1kr, 5kr eller 20kr vil denne summen automatisk overføres til sparekontoen din hver gang du bruker kortet. Hvilken måte man ønsker kan man bestemme helt selv, men personlig er jeg en stor fan av den som runder opp til nærmeste femtilapp!
Abonner på:
Innlegg (Atom)